Forskning & utvikling

Å bygge verktøy som gir musikeren tilbake følelsen av sin egen bevegelse.

Før jeg ble fysioterapeut for musikere, studerte jeg industridesign og konstruksjon av musikkinstrumenter, med en masteroppgave om instrumentets ergonomi. Siden har forskning og utvikling gått hånd i hånd med det kliniske arbeidet: å se for seg en innretning, bygge den, legge den i hendene på musikere, observere hva den endrer – og så begynne på nytt.

Disse verktøyene har ett felles mål: å gjøre synlig og hørbart det musikeren ikke lenger kjenner, for å forebygge funksjonelle plager og støtte veien ut av fokal dystoni uten å låse bevegelsen fast.

Digitale tilbakemeldinger

Foto, video, bevegelsessensorer, pulsmåler: hver måling blir et speil. Musikeren ser og hører bevegelsen sin utenfra, sammenligner det han kjenner, med det som faktisk skjer, og justerer.

Sonifisering av bevegelsen

Å oversette bevegelse til lyd: en spenning, en akselerasjon, et trykk blir hørbart mens man spiller. Det er den røde tråden i doktorgraden min ved Institut du Cerveau og IRCAM (Sorbonne Université, 2026–2029) om fokal dystoni og motorisk læring: persepsjon, bevegelseskontroll og interosepsjon.

Instrumentet og kroppen

Å tilpasse instrumentet, måten det holdes på, og omgivelsene til kroppen som spiller – ikke omvendt. Denne ergonomiske tilnærmingen, som springer ut av instrumentbygging, preger både rådene i timene og prototypene.

Run Rhythm

Run Rhythm forvandler gange eller løping på tredemølle til en interaktiv musikalsk situasjon. Fotisett, endringer i kadens, akselerasjoner og forstyrrelser fanges opp, behandles i sanntid og omsettes til lyder, rytmer og lys. Musikeren får umiddelbar tilbakemelding på sin tidsmessige og kroppslige organisering: han skaper en rytme, kjenner virkningen av den, justerer seg og fortsetter å skape.

I skjæringspunktet mellom kunstnerisk performance, motorisk læring og musikkteknologi gjør dette kunstneriske forskningsoppsettet det mulig å observere hvordan en kropp skaper rytme, tar imot en forstyrrelse og finner på et svar. Det åpner et spor for å utforske bevegelsens variabilitet og tilpasningen til endring ved fokal dystoni: retten til å feile.

  1. Bevegelsegange, løping, fotisett, stopp og ny start
  2. Registreringsensorer for bevegelse, trykk eller slag
  3. Behandlingsanntidsanalyse i et musikalsk miljø
  4. Tilbakemeldingerlyder, rytmer og lys
Musikeren justerer seg, og sløyfen begynner på nytt.

Prototyper

Slagflater med piezoelektriske sensorer, koblet til Max og til en belysning: hvert slag blir lyd og lys.